Stort synsfelt

For å forstå kua bedre bør vi huske på hvor kua opprinnelig kommer fra og hvordan hun levde der. Storfe i Europa stammer fra uroksen som levde som beitedyr i Asia og Europa, antakelig både på steppene og i skogene, og synet er tilpasset til levemåten. For å se om det nærmet seg et rovdyr mens de beitet, var det en fordel å ha et stort synsfelt. Øynene til storfe er plassert på siden og med stor avstand imellom slik at den har et vidvinkel-synsfelt på omtrent 330°. Dermed ser kua og oksen hele tiden både farer og det som skjer i flokken i nesten hele sirkelen rundt seg. Rovdyr derimot har i naturen mer behov for å fokusere og vurdere avstander for å overleve. Vårt synsfelt er betydelig mindre med omtrent 200° og enda mindre når vi blir eldre.

Se for å føle seg trygge

Det store synsfeltet til storfe forteller oss at storfe har et stort behov for å se hva som er rundt dem for å føle seg trygge. I en liten vinkel på 30 grader bak bekkenet ser storfe ikke uten at den beveger hodet til sides. Dersom man nærmer seg ei ku i denne blindsonen rett bak, bør man snakke til henne slik at hun kan bøye hodet og få tid til å vurdere situasjonen. Storfe bør alltid se hvem som driver dem. For å drive ei ku fremover bør man derfor plassere seg litt på siden bak kua. Så lenge du ser hennes øye, ser hun deg og føler seg tryggere.

Dårligere dybdesyn

Dybdesyn skapes når synsfeltene fra begge øynene overlapper og lager et tredimensjonalt synsinntrykk, også kalt for stereoskopisk syn. Siden øynene til storfe er så langt fra hverandre og på siden av hodet, overlapper synsfeltene lite. Storfe har derfor dårligere dybdesyn og det er mye vanskeligere for dem å vurdere avstander enn det er for oss.

Rett foran kua i en smal vinkel på 30 grader, overlapper bildene til kuas øyne og hun ser tredimensjonalt. På sidene ser hun todimensjonalt, det vil si at hun ikke har dybdesyn og kan ikke vurdere avstander på siden. I ytterkanten av vidvinkel-synsfeltet ser storfe gjenstander deformert. For eksempel en rett stolpe litt bak og på siden av kua ser bøyd ut for henne. Vi kan få samme inntrykk hvis vi bruker en fiskeøyelinse foran et kamera.

Hjelpe storfe med å vurdere avstander

Med dårlig dybdesyn er det vanskelig for storfe å vurdere høydeforskjeller i terrenget eller underlaget. Det kan være vanskelig for storfe å skille mellom en kant, skygge eller fordypning. Den trenger derfor god belysning og lengre tid for å se fra ulike vinkler ved å bøye eller senke hode. For å vurdere avstander og situasjoner bruker storfe også hørselen og luktesansen. Noen ganger kan det derfor hjelpe å prate med rolig stemme allerede på lang avstand mens man nærmer seg.

En god metode for å nærme seg en storfeflokk, eller et enkeltdyr, er å gå i sikksakk-linjer istedenfor å gå rett på. På den måten gir man dyrene bedre tid og mulighet for å se den som kommer fra flere vinkler. For å flytte storfe er det viktig å bruke bevisst egen plassering i forhold til dyrene.

Vær obs på begrenset fargesyn til storfe

Storfe ser farger, men er rødgrønn fargeblind. De ser godt fargene gult, grønt og blått, mens fargen rød oppfattes som gråtoner. På netthinnen til storfe er det to forskjellige typer sanseceller for fargesyn, «tappene» og «stavene». Tappene er følsomme for lys i den blåfiolette og den grønngule delen av fargespekteret. Det vil si at fargesynet til storfe er dikromatisk. Vårt fargesyn er trikromatisk siden vi også har sanseceller for den oransjegule delen av fargespekteret. Storfe, hester og griser har lignende fargesyn. Storfe har også sanseceller («stavene») som er ytterst følsomme for nyanser av gråtoner og fungerer med lite lys. For oss er rød en signalfarge som fanger vår oppmerksomhet. Siden storfe ser rødt som grått, bør vi huske på at fargen til en rød gjenstand eller kant ikke skiller seg særlig ut fra omgivelsen sett med storfeets øyne.

Lav synsstyrke

I motsetning til mennesker har storfe dårligere evne for å se skarpt. Grunnen er at den ovale linsen til storfe har mindre evne til å forandre seg for å fokusere på et objekt. I den største delen av synsfeltet er synsstyrken til storfe bare 30 prosent sammenlignet med vår.

Folk som nærmer seg fra siden oppdages tidlig av storfe, men konturene oppfattes uskarpe. Storfe kan bare se omtrent like tydelig som oss opp til en avstand på omtrent 1,5 meter rett foran seg, fra to meter er bildet deres alltid uskarpt. Avstandssynsområdet er i øvre delen av øyet til storfe og er alltid uskarpt. Nærsynsområdet for skarpt syn er i nedre delen av øyet. Storfe bøyer derfor hodet ned i fremmede omgivelser der de har behov for å se underlaget rett foran seg skarpt eller for å vurdere avstander. Synsstyrken reduseres naturligvis med dårlig belysning og om natten. Det er viktig å gi dyrene tid for å bli kjent med nye omgivelser.

Mer i neste nummer

I neste Buskap kan du lese om kuas nattsyn, hvordan hun ser bevegelser, opplever lyskontraster og endrede lysforhold, og hva som skal til for at storfe lærer.